Uoffisiell side om fragglene på norsk
Header

Intervju med Timothy Clarke

Timothy Clarke med Onkel Reisende Mac

Dette intervjuet er ikke foretatt av oss her i Fraggelberget, men av vår eminente samarbeidspartner Martin Dahl. Under følger hans intervju.

Som fan av det meste Jim Henson gjorde, har jeg alltid vært interessert i animasjonsprosessen og selve dukkemakerkunsten som lå bak produksjoner som «The Muppet Show» og «Fragglene», og ikke minst eventyr-/dukkefilmene «The Dark Crystal» og «Labyrinth». Via likesinnede kom jeg derfor i kontakt med Timothy Clarke, som i mange år jobbet som dukkemaker for The Jim Henson Company, og også som ansvarlig for design og konstruksjon av The Mystics i «The Dark Crystal». Blant annet var det Tim som bygde Onkel Reisende Mac! For å få vite mer om hans arbeid på «Fraggle Rock» lot han seg villig intervjue, og vi tok en veldig hyggelig prat over Skype her forleden. Her er resultatet:

Kunne du si noe om hvordan du begynte å jobbe for Jim Henson?

Jeg begynte å jobbe for Henson i 1978, og hadde bakgrunn som dukkemaker fra diverse andre produksjoner. De dukkene jeg hadde laget som jeg viste Jim Henson på jobbintervjuet var såpass imponerende at jeg ble ansatt der og da. Og noe av det første jeg ble satt til var å bygge dukker som skulle bli brukt i bakgrunnen i «The Muppet Show». Det kunne være generiske muppets eller såkalte Whatnots, altså delvis improviserte dukker som ble satt sammen av tilgjengelige filtstykker med ping-pong-baller til øyne også videre.

Her ser vi Tim tre rader bak Frank Oz og Jim Henson

Deretter jobbet jeg som design- og konstruksjonsansvarlig for The Mystics-dukkene på «The Dark Crystal», før jeg fikk i oppdrag å bygge dukker for Hensons nye storsatsing.

Og det var selvsagt «Fraggle Rock»?

Ja! Rett etter «The Dark Crystal» var ferdig, ble produksjonen av «Fraggle Rock» basert rundt Hensons studio i New York. Der bygde jeg en av hovedkarakterene, Uncle Travelling Matt, som er et ordspill på begrepet «travelling matte» (bakgrunnsprojeksjon), en teknikk som ofte ble benyttet i «Fraggle Rock», blant annet når fragglene vandrer rundt i tunnelene. Michael Frith designet figuren, og jeg fikk rimelig frie tøyler i selve byggingen av dukken.

Som får oss til mitt neste spørsmål: hvor fritt stod du som dukkemaker til å endre på designet om noe skulle tilsi det, og hvilken tidsramme snakker vi om frem til dukken var ferdig?

Tidsbruken varierer avhengig av hvilke funksjoner dukken skal ha, men det gikk fort noen uker før dukken kunne regnes som ferdig. Etter at de som skal gi dukken liv hadde testet den, som Dave Goelz i Macs tilfelle, kunne det godt være at visse endringer måtte gjøres men med Onkel Reisende Mac var det få korreksjoner. Han er nok en av de dukkene jeg er mest stolt av, og at han skulle få et så stort internasjonalt publikum hadde jeg aldri forestilt meg. Det som var spesielt med å jobbe på «Fraggle Rock» og med Jim Henson for øvrig, var at den kreative prosessen var veldig organisk og fri. Designerne var også såpass dyktige at illustrasjonene deres var utfyllende og inspirerende nok til å gjøre selve byggingen av dukkene og andre rekvisitter veldig lett. Det var få etablerte rammer man måtte holde seg innenfor, og denne frie kreativiteten var noe Jim Henson selv daglig oppfordret alle til å la skinne gjennom i arbeidet.

Bilde fra Tims personlige album av en Onkel Reisende Mac i halvferdig tilstand

Ble det laget flere eksemplarer av Mac? Skader kunne jo inntreffe, og noen ganger er han jo filmet i helfigur..

Vel, jeg husker at jeg i hvert fall lagde to eksemplarer, en med og en uten ben; bena tok jo ikke så mye plass men det er uansett mer praktisk å ha en halvfigur for nærbilder og en med ben for andre vinkler eller da han ble filmet utendørs i forskjellige situasjoner. Det finnes jo forskjellige versjoner av Onkel Reisende Macs utescener avhengig av hvor i verden showet ble vist: i England ble egne scener med Mac filmet med en annen operatør enn Dave Goelz. Jeg tror det var Mike Quinn som var operatøren i de scenene som ble spilt inn der. Både Mac og Oppfinneren var segmenter som var ment å skulle kunne tilpasses til de ulike landene.

Ja, i Norge hadde vi den amerikanske originalen av Oppfinneren.
Ellers gjennomgikk både Gobo og Mamma Gorg visse endringer i løpet av programmets første år. Ble noen endringer gjort på Onkel Mac eller noen annen av dukkene?

Jo, når du sier det så forkortet vi nesen til Mac, siden vi fant ut at barten hans da kom bedre frem og at neselengden delvis kom i veien for armbevegelsene hans. Ellers har jeg selv ikke kjennskap til andre endringer som ble gjort.

Onkel Reisende Mac

Onkel Reisende Mac

 

Neseoperasjon altså? Det var artig å vite; de fleste fragglene har jo prominente snyteskaft.
Men ble det for øvrig tatt i bruk nyere former for teknologi i produksjonen av Fragglene?

Designprinsippene for fraggledukkene, var i stor grad de samme som for «The Muppet Show». Det samme gjaldt også for Gorgene, som bare var en videreutvikling av de større, heldekkende draktene som ble brukt for sværingene der. Men Faz Fazakas, som for øvrig var et geni når det kom til mekanikk, designet Doserne som jo inneholdt masse fjernstyrte mikromotorer og servoer.

Faz Fazakas

Faz elsket alt av radiostyrt mekanikk og fikk virkelig vist hva han kunne gjennom Doserne. Han er nok den som i størst grad har påvirket meg i så måte, og hans evne til å finne praktiske, enkle løsninger på problemer er noe jeg har tatt med meg videre i karrieren. Rollefiguren «Oppfinneren» i serien er faktisk basert på Faz! Da jeg bygde Onkel Reisende Mac-dukken skulle operatøren kunne bevege barten hans, og det fikset jeg ved å bruke to plastrør som ble holdt sammen av selve bartehåret og hvor midtpartiet kunne trekkes opp eller ned for å få plastrørene til å bevege seg som tilsiktet. Det var en veldig enkel teknikk, og i stor grad basert på prinsippene Faz lærte meg. De fragglene du ser i bakgrunnen i introen og i scenene hvor alle er samlet i hulen var deg jeg og en kollega som bygde, og det var egentlig rimelig kjedelig arbeid for det var over femti ganske like dukker som skulle lages på veldig kort tid. Og samtidig skulle de settes på en mekanisk rigg som skulle bevege flere dukker samtidig, siden det ikke var alle dukkene som skulle opereres individuelt. Så de dukkene som stod på riggen måtte være velbalansert og med et lavt tyngdepunkt slik at de ikke forskjøv seg eller falt av. Akkurat den oppgaven ble litt repetitiv, selv for meg!

Hvordan var det å jobbe med Jim Henson? Han er et av mine største forbilder, og han har nærmest blitt en mytisk figur i den kollektive bevisstheten…

Jim var en fantastisk mann å jobbe med og for, og en veldig generøs person på alle måter. Han var enormt kreativ, og delte sin kreativitet og entusiasme med alle som var i nærheten. Han hadde aldri seg selv i fokus, men ville bare spre denne unike kreativiteten som var kjennetegnet hans. Han satte stor pris på samspill og elsket å høre andres ideer; det var derfor både «The Muppet Show», «Fraggle Rock» og «The Dark Crystal» ble såpass annerledes og unikt, fordi det hele var en organisk prosess som ble drevet frem av en kollektiv kreativitet med et såpass unikt talent som Jim ved roret.

Jim Henson hadde jo «making the world a better place» som et arbeidsmantra og kanskje i livet for øvrig. Hvordan kom dette til uttrykk i arbeidet med «Fraggle Rock»?

Vel, Jim ville at Fraggelberget skulle vise et miljø hvor alle var avhengige av hverandre og sameksisterte mer eller mindre fredelig, og dette ligger jo til grunn for mange av temaene som tas opp i episodene. Dette var jo budskapet serien skulle gi, og for å få dette til ble de forskjellige rasene tildelt ulike oppgaver som hadde innvirkning på de andre. Musikken var en viktig del av det hele og bidro til å understreke budskapet, og sangene spenner jo fra triste ballader til rene rockenumre. Og det var en greie Jim dro med fra «The Muppet Show» og til dels «Sesame Street», dette med musikkens rolle som både variasjon og for å understreke et budskap.

Hva gjorde du etter arbeidet på «Fraggle Rock»?

Etterhvert flyttet produksjonen av serien til Canada, og det betydde at ikke alle kunne flytte med. Så mange av crewet ble etter hvert erstattet av kanadiere og siden Henson ikke hadde andre prosjekter å sette folk på, ble frilansarbeid løsningen for flere av oss. Selv foreslo jeg for Jim å produsere leketøy basert på hans programmer og konsepter; det ville jo vært en gullgruve! Men Jim sa «Jeg hører hva du sier og det er en fornuftig idé, men jeg vil bare ikke begynne med det der.» Så det var ikke der hans interesse lå, og han ville ikke vanne ut konseptene mer enn nødvendig. Så jeg begynte å jobbe med mine egne leketøyskonsepter, og et selskap som het Coleco valgte å produsere leketøyslinja jeg hadde designet, kalt «Sectaurs». Dette var vel i 1985, men linja solgte ikke så godt som vi hadde håpet. Dels fordi vi hadde sterk konkurranse fra andre leketøyslinjer fra større selskap som ofte hadde tegnefilmer og tegneserier til å støtte opp om produktene, men også fordi lekene var litt for skumle for aldersgruppen den var ment for.

Sectaurs 1985

Deretter produserte Mattel den nye leketøyslinjen jeg hadde designet, kalt «Boglins». Dette var groteske hånddukker i esker som liknet bur, og som solgte veldig godt i det europeiske markedet.

boglins

Boglins

Jeg designet også figurene som skulle lanseres etter The Dark Crystal, men dessverre ble denne linjen aldri satt i produksjon. Men disse skal nå lanseres av Funko, som er kjent for sine figurer i retrodesign.

Nydelig, og spesielt artig for en leketøyssamler som meg. Da gjenstår det bare å takke for at du ville prate med meg, og jeg skal forsøke å gjengi all informasjonen så nøyaktig som mulig til alle andre fans av arbeidet ditt, og ikke minst av Fragglene.

Bare hyggelig, og hvis du kommer på fler spørsmål kan jeg sikkert prøve å svare på dem også.

Tim i dag med sine siste kreasjoner TOTIMS

Les mer om TOTIMS her!