Intervju med Unni Bernhoft

Etter vi lagde denne hjemmesiden i våres, og både den og Facebook-siden vokste, begynte vi å tenke at det hadde vært artig å få tak i de norske skuespillerne som var stemmene til Fragglene. I juli fikk vi til et møte med Unni Bernhoft som var stemmen til Vips. Under følger et intervju med henne. Jeg ser nå at på trykk virker intervjuet litt stift og staccato; veldig sånn spørsmål – svar, spørsmål – svar. Men vit at det var mer en hyggelig prat enn et intervju i så måte, vi satt på Baker Samson en time og drakk kaffe og småpratet. Jeg har bare skrevet det ned som best jeg kunne. Når dere leser det må dere bare «høre for dere» Unni; like kvikk i dag som da hun var Rudolf og Vips!

 

Hadde du dubbet før Fragglene?

Ja, jeg gjorde mange forskjellige dubbinger. Jeg husker ikke nå hvilke, men det var diverse barne-TV for NRK.

Hvordan begynte du med dubbing? Var det noen som kontaktet deg eller fant du på å begynne med det selv?

Nei, jeg har aldri tatt initiativ til dubbing. Du vet det var ikke så interessant det den gangen, som å være med på filmer. Men det var jo gøy det også. Men det kom senere, da jeg var ferdig med å spille på teater som Nationaltheatret, Chat Noir, Edderkoppen, Sentralteateret. Jeg spilte jo mange forskjellige roller, da var jo du bare en liten baby da kan jeg tenke meg, hvis du i det hele tatt var født! Også filmet jeg jo en del.

Det bringer meg over til et annet spørsmål. Blir du fortsatt og ofte gjenkjent i kiosken?

Og ja, ja! Veldig mye. Da går det jo mest i «Fjols til fjells», den går jo stadig vekk om igjen og om igjen den filmen.

Synes du det er greit å bli gjenkjent?

Jeg synes det er helt ålreit, kjempeflott etter så mange år. Den ble jo spilt inn i ….1957. Og det er jo forferdelig lenge siden! Så det er utrolig at folk kjenner meg igjen, syns jeg da. Så når de kommer inn og sier «Guri, du holder deg godt!» Da blir jeg så glad.

Har du noen gang blitt gjenkjent fra Fragglene?

Aldri.

En viktig del av Fragglene var jo musikk, med omtrent to originale sanger per episode. Det betyr at det ble rundt 40-50 sanger på dere norske som dubbet første sesong. Du hadde jo sunget mye før også.

Ja, jeg hadde både sunget og danset før.

Det var jo tydelig at de ville ha folk som kunne synge, som din motpart i serien Gobo, spilt av Øystein Wiik.

Ja, vi spilte på Nationaltheatret sammen da han var en ung gutt på 60-tallet i «Dyrene i Hakkebakkeskogen».
Hvor mange episoder var det igjen sa du?

Det var 24 episoder for oss her hjemme.

Var jeg med på så mange episoder? Det kan jeg ikke huske altså!

Hvem var det som kontaktet deg til å være med på Fragglene?

Det var vel Harald Mæle som kontaktet meg, han hadde vel sett og hørt meg før da og syns jeg passet til Vips. Men jeg var jo ikke bare Vips der! Jeg var jo hun gamle dronninga der også.

Ja det er det jo enda færre som vet eller husker.

Ja, det tror jeg ikke noen husker! Jeg hadde glemt det jeg og, det var Bjørn (Sand, Unnis ektemann) som sa det! Og Rolf Sand, halvbroren til Bjørn, han spilte jo pappa’n der da.

Hadde dere jobbet noe sammen før?

Jeg kjente ham jo fordi han er halvbroren til Bjørn, men ellers hadde vi ikke jobbet noe sammen tror jeg.

Før da vi dubbet satt vi sammen og leste inn samtidig. Men det var rundt Fragglene at det begynte med at man sitter alene foran en tv-skjerm og mikrofon og leser inn. Alle gjorde det hver for seg. Vi traff hverandre kanskje når vi kom og gikk.

Det ble jo gitt ut et album også i forbindelse med Fragglene, med rundt 20 sanger på. I mine ører så høres disse mer ut som en plateinnspilling enn det man hører i episodene.

Nei, det har ikke….jeg tror ikke jeg har vært på den.

Joda, du synger jo der.

Gjør jeg det?

Jada, så spørsmålet mitt da er om det var ulike innspillinger for dubbing av episoder og innspilling til album?

Altså jeg kan ikke huske at det var noen egen innspilling kun for sang. Jeg skjønner ikke, det var ikke mye jeg sang der altså… Det må ha vært sånne «småting» som vi sang mens vi satt der da. Kan godt hende jeg reiste meg opp og sto der og sang. Vi hadde jo den lille figuren foran deg som du så på hele tiden. Så skulle det jo være nokså makan til det den gjorde. Men jeg tror jeg nærmest satt og hoppet på stolen og sang altså.

Jeg tviler på at albumet vil bli gitt ut igjen nå, det vil si sangene «følger jo med» i episodene på DVD’ene…

Ja, holder ikke det da?!

(Jeg spiller først av «Vennskapssangen», men den husker hun ikke. Deretter spiller jeg av «Gjøre allting selv»)

Jeg var da veldig god da! Men jeg har helt glemt det, helt borte altså.

(Jeg viser deretter åpningssekvensen)

Ja, ja, den husker jeg veldig godt.

(Spiller av klipp fra «Vembi og Gorgene»)

Det er Rolf ja, det hører jeg!
Veldig artig disse episodene. De burde absolutt sendes om igjen og om igjen syns jeg!

Hvordan var det å spille mann og kone med din svoger?

Hehe, vi (Bjørn og jeg) hadde jo vært gift lenge allerede da. Vi ble jo gift tilbake i 1955.

Hvordan var det dere møttes forresten?

Vi bodde på Vindern i nærheten av hverandre og gikk på Riis skole begge to, men han er jo fem år eldre enn meg. Så traff vi hverandre da vi spilte revy sammen. Og veldig fint har vi hatt det i så mange år og jeg er meget fornøyd med det.

Apropos «gamledager», hvor lenge har du vært i kiosken nå?

Altså da Majorstuhuset ble bygget i 1928 da var min farfar sjef for Holmenkollbanen. Da fikk min far leie den hjørnebutikken og min tante, som forresten levde til hun ble 106 år gammel, hun fikk en liten butikk ved siden av. Den er nå klesbutikk men var da et parfymeri. Så da far døde i 1985 var jeg kommet såpass langt ut i min skuespillerkarriere at jeg tenkte «Søren heller, nå kan jeg jo overta.» Hvis jeg fikk noen småroller så tok jeg jo det.
Men jeg drev med så mye annet da også, det hadde begynt å bli lite roller og sånn så jeg trengte noe å gjøre. Da tok jeg et kurs i stemmebruksundervisning og begynte å undervise både leger og lærere som ville lære å snakke tydeligere. Også hadde jeg jo danset ganske lenge så jeg gikk på Idrettshøyskolen og tok et treningslederkurs. Ja, for det nytter ikke å sitte på rumpa og ikke ha noen ting å gjøre vet du. Dette var før far døde og før butikken. Så da hadde jeg grupper rundt omkring som jeg dro rundt og kurset. Så jeg holdt på med veldig mye etter at jeg var ferdig med min skuespillerkarriere altså.
Så døde far i 1985 og da måtte jeg si ifra meg disse kursene, for da ble det såpass mye å gjøre. Og siden har jeg jobbet der, så Fragglene var noe av det siste jeg gjorde. Og jeg har både hatt barn og barnebarn som har jobbet i kiosken. Sønnen min Simen (Sand) jobber i butikken når han ikke driver med dubbing. (red.anm. Simen Sand, i tillegg til å drive med dubbing, var med å stifte Great Garlic Girls i 1981 og har siden vært med som koreograf). Også har jeg jo en sønn, Jon Ola Sand, som er sjef for Eurovisionen. Også har jeg en datter som er psykolog, tre barnebarn og et oldebarn.

26. august er det altså 30 år siden det ble vist på NRK første gang.

Ja, barna mine var jo voksne da allerede. Men jeg satt og så på det sjøl i hvertfall. Ja, er du gærn! Jeg satt og så på alle de episodene. Og hver gang det ble sendt om igjen så så jeg det igjen selvfølgelig. Fragglene er det morsomte barne-TV jeg har dubbbet, det er helt sikkert!