Slik begynte det

Denne siden er basert på utdrag fra boka «Jim Henson: The Works» av Christopher Finch, utgitt på engelsk av Random House i 1993. Dette er en norsk oversettelse som er redigert sammen fra flere ulike avsnitt i boken.

The Woozle World

Den 3. april 1981 fløy Jim Henson (skaperen av «The Muppet Show» og «Sesame Street») et Concorde-fly fra London til New York. Han skulle en kjapp tur til New York før innspilling av «The Dark Crystal» skulle begynne i London. På flyturen fylte han en notisblokk med en rekke ideer til en ny TV-serie som han håpet ville «bringe fred i verden».

På dette tidspunktet i seriens utvikling var de fremtidige fragglene midlertidig kalt Woozles. «Dette navnet vil sannsynligvis bli endret» bemerket Jim i notatene. Men ellers var beskrivelsene hans for det meste slik seerne fikk se det da serien endelig ble sendt. De ulike verdenene – representert ved fragglene, doserne og gorgene – var allerede skissert med en viss grad av detaljer, om enn med andre navn. Det samme var merkverdighetene ved den grunnleggende figurgruppa og den sentrale stemningen av fred og harmoni.

---

---

«Vår første oppgave», skrev Jim, «er å lage denne verdenen kjempemorsom å besøke. Det er en energisk, pelskledt og musikalsk lek. Det er mye tull, det er herlig. Men det andre vi gjør med dette programmet er å si noe. Serien har en retning og et synspunkt. Dette vil være under overflaten, og hvis noen legger merke til det har vi mislyktes. Det det egentlig handler om er folk som kommer overens med andre og forståelse av den fine balansen i den virkelig verden. Dette er temaer som kan håndteres symbolsk – noe som dukker i grunnen gjør hele tiden.» I et senere tillegg skrev han: «Woozle-verdenen skal ha sine egne naturlige balanser, selv om disse noen ganger blir helt sprø. Men likevel skal vi poengtere at alt påvirker alt annet, og at det finnes skjønnhet og harmoni å verdsette i livet.»

Idédugnad

I sin utviklingsfase var Fragglene først kjent som Det internasjonale barneprogrammet, og et av hovedpoengene i prosjektet var at det var skreddersydd for internasjonal samproduksjon. Britiske Duncan Kenworthy var en av hovedbidragsyterne i utviklingen av Fragglene.

 

Da Kenworthy og skribent Jocelyn Stevenson presenterte ideen om et internasjonalt tilpasset program til Jim, var han entusiastisk, men spurte det opplagte spørsmålet: «Hva skal det handle om? Hva skal gjøre det spesielt?» Kort tid etter svarte han på disse spørsmålene selv. Da han kom over en avisoverskrift som beskrev de siste grusomheter menneskene gjorde mot hverandre, bestemte han showets tema: fred i verden.

Kenworthy sier: «Jim var ensporet om den egentlige grunnen til å lage denne serien. Det var for verden, for seerne i alle landene som ble bundet sammen av Muppet Show. ‘Vi gjør ikke dette for å tjene penger eller bare for å være tilbake på TV’, insisterte han. ‘Det må ha en mening.’ Den gangen snakket han mye om våpenkappløpet og hvor sinnsykt det var. Da det senere endte med oss fem som lagde serien, visste han nøyaktig hva planen var. Han samlet oss og sa at oppgaven vår å lage en serie som skulle stanse krig i verden.»

«Da alle sluttet å le, reiste seg opp fra gulvet og skjønte at Jim mente alvor, startet vi å snakke om hva det innebar. Så klart – hvis du ville forandre verdens ideer om konfliktløsning, måtte du starte med barna. Så vi begynte.»

Unødvendig å si, Jim lurte ikke seg selv til å tro at han kunne lage en TV-serie som faktisk kunne stanse kriger, men han trodde oppriktig på at han kunne lage et program som ville hjelpe med å så frø av pasifisme i sinnene på verdens barn.

Et par møter i London førte til en kjernegruppe – Jim, Duncan, Jocelyn, Jerry Juhl og Michael Frith (som forøvrig er gift med Moki; Kathy Mullen) – som hadde idédugnad i Jims hus i Hampstead sommeren 1981. «Vi hadde allerede bestemt at det skulle være fem hovedpersoner, og at de skulle bo i en underjordisk verden, men av og til forlate den for å besøke vår verden», husker Duncan.

…og så var det dosere!

Jocelyn Stevenson, som Duncan Kenworthy, var involvert fra begynnelsen i prosjektet som ble Fragglene, og hun gjorde mye for å forme serien:

«Jim, Jerry Juhl, Duncan Kenworthy, Michael Frith og jeg hadde tilbragt store deler av dagen med å finne på navn til figurene i prosjektet vi kalte Det internasjonale barneprogrammet. Jerry Juhl, for eksempel, fant på Vembi (Wembley) fordi han leste en avis om en begivenhet på Wembley Stadium. Kulissene i Fraggelberget, er forresten delvis basert på kalksteinsgrottene i Michael Friths hjemsted Bermuda. Men vi hadde ikke klart å tenke ut et godt navn på de små fyrene som arbeidet hele tiden. Arbeidsmaur? For opplagt. Rgllmzaxpoops? For vanskelig å stave. Det var en deilig dag så vi bestemte oss for å klarne hodene med en spasertur på Hampstead Heath. Jim og jeg gikk sammen, i dype tanker. Av og til sa han ‘Hmmm…’, men det var alt inntil vi kom til benken Jim hadde dedikert til Don Sahlin, en Heath-elsker som han selv. ‘Vil du sitte på benken til Don?’ spurte Jim. Så vi gjorde det. Samtidig. Og i det øyeblikket vi begge traff treverket, sa vi høyt samtidig – Dosere! Perfekt navn! ‘Jeg visste Don ville finne en måte å jobbe med dette showet’ sa Jim. Så vi takket ham og gikk tilbake til arbeidet.»

Fraggel

I begynnelsen ble figurene kalt Woozles, et navn ingen likte noe særlig. Michael forteller at Jerry hele tiden kom tilbake til et gammelt navn på en gjeng Muppet-monstere fra 60-tallet kalt Frackles. Da ‘ck’ ble byttet ut med ‘gg’, vant det avstemningen. Senere foreslo Michael Fraggle Hill som et navn på showet. «For pysete», sa Jocelyn. «Hva med Fraggle Rock?»

Travelt opptatt med andre prosjekter, gav Jim Fraggle Rock-teamet en større grad av selvstyre enn noen tidligere grupper involvert i store produksjoner. Samtidig forble han selv så sterkt involvert som han bare kunne. Han regisserte en rekke episoder, gav liv til trubaduren Cantus og Skråsikre John og fortsatte å overvåke Fragglenes filosofi.

Den filosofien kan oppsummeres ved å si at mens hver episode bidro med rikelig underholdning, lærte den oss også noe meningsfylt uten å være for dyp, og alltid i tråd med ideen om å reklamere for fred. Serien fokuserer dessuten ofte på problemene hovedpersonene møter i en ramme av høy moral. Denne rammen er likevel alltid morsom, aldri tung eller klossete. «Vi vil bruke situasjoner som barn møter, og arbeide oss gjennom dem på en måte som er hjelpsom og fullstendig underholdende samtidig», var Jims beskrivelse av sin plan for showet.

På en måte ble Jims idé om «fred i verden» til virkelighet. Fragglene ble lansert i USA og Canada i 1983 og holdt det gående der i fem sesonger. Mot slutten av 1984 kunne barn i over 90 land rundt om i verden se Fragglene, enten i den originale versjonen dubbet til ett av tretten språk eller i lokale versjoner produsert i Frankrike, Tyskland og UK. Med start i januar 1989 var Fragglene den første amerikanske TV-serien noen sinne som ble vist i Sovjetunionen.