Sangen om Snublefot

Framført av: Fortelleren

Kom lag en ring og hør en sang om fraggelfolkets nød
En saga full av farer og en skjebnesvanger død
Og så en sang om riddere og om en ridders mot
En sang om kjempers overmann; Den Bolde Snublefot
Og om en tunnel som han fant og aldri mer forlot
Og om en tunnel som han fant og aldri mer forlot

For tusen år tilbake var det harde tider her
De gamle fraggler kjempet mot en ukjent makt i sær
En dyster tunnel hvor det krevdes dristighet og mot
Men en for en forsvant de der som småfisk i en not
Og mørket ruget på det sted de aldri mer forlot
Ja, mørket ruget på det sted de aldri mer forlot

Men Snublefot gikk modig fram til åpningen på hullet
Mens vinden klaget jammerlig og sørget over tullet
Da skrek det som fra ånder om anger og om bot
I fra sjeler som gikk tapt et sted de aldri mer forlot
Ja, sjeler som gikk tapt et sted de aldri mer forlot

Og Snublefot han dro sitt sverd og samlet seg til slag
Men se, tunnelen var beredt og slo med velbehag
I timevis de stridde de sloss med makt og mot
Tunnelen skrek «Du ser ei mer det hjem som du forlot!»
Tunnelen skrek «Du ser ei mer det hjem som du forlot!»

Til sist fikk Snublefot med list, tunnelen ned i kne
Han skrek: «Kom med dem, ellers vil jeg dele deg i tre!»
Det åpnet seg et mektig gap som fragglene forlot
Men ikke slagets vinner; Den Bolde Snublefot
For han havnet i en avgrunn som han aldri mer forlot
Han snublet og forsvant et sted han aldri mer forlot
Og frykt o’ fraggler stedet som han aldri mer forlot