Intervju med Øystein Wiik
Helt fra vi startet med å lage denne hjemmesiden i våres, tenkte vi at det hadde vært artig å få tak i de norske skuespillerne som var stemmene til Fragglene.
I juli møtte vi Unni Bernhoft (Vips) og i september fikk vi til et møte med Øystein Wiik som var stemmen til Gobo. Under følger et intervju med ham. Jeg ble invitert hjem til ham i Oslo og vi satt og drakk kaffe og småpratet i en times tid. Jeg har prøvd å skrive det ned som best jeg kunne.
Hadde du dubbet før Fragglene?
Jo, jeg dubbet i NRK. Jeg gjorde noe for dubbekongen Sven Lange, han var NRK-mann. Det var nok grunnen til at jeg kunne gjøre Fragglene. Da jeg hadde vært borti dubbing fra før, noen lange serier for barne-TV; «Hvordan verden ble til», svære greier. Hvor man lærte seg dubbeteknikken. I dag er det jo annerledes har jeg hørt, for nå er det jo én og en som spiller inn monologene i studio, men det gjorde man ikke den gangen. Da var alle i det samme rommet og du spilte ut på en helt annen måte og fikk en helt annen kjemi mellom skuespillerne. Dette var jo noe av det morsomste fordi vi ble meget gode venner, i alle fall i den perioden. Man var så mye sammen, det oppstår en spesiell form for humor. Alt som oppstår rundt det, som du ikke får i dag når man står helt alene foran en monitor og ser klippet bli spilt av.
Ja, dubbing generelt er vel ikke bare bare? Det å skulle matche det som allerede har blitt gjort før?
Det er noe av det som er vanskelig med det, sanglig sett også. Du har ikke bare en sang å tenke på, men skal passe på å holde tonen akkurat like lenge som munnen er åpen, eller like kort. Så du får den dimensjonen i tillegg som du skal tenke på. Så det er en teknikk rundt det, men noe av det var å passe på at hvis det kom en ekstra munnbevegelse kunne du legge på en liten «øh» eller noe annet bare for å fylle ut. En teknikk jeg ble flinkere til utover i episodene. Det viktigste var at du begynte og sluttet på rett sted. Akkurat hvor mange stavelser det var i løpet av setningen var ikke så farlig.
Men tok du kontakt for dubbing eller var det noen som kontaktet deg?
Nei, de kontaktet meg. Jeg fikk en telefon og så spurte de om jeg hadde lyst til å gjøre det og om jeg kunne komme til stemmeprøve. Ja, det var altså Harald Mæhle som kalte meg inn til en slik stemmeprøve, han sa «Jeg tror dette er riktig for deg», men man måtte sende over opptak til Jim Henson i USA for godkjennelse. Så det var en prosess der. Og det er klart første gang jeg så monologene og skulle synge den første sangen tenkte jeg «Dette er fine ting». Det som er morsomt med Fragglene er at du kan gjenkjenne alle typene som mennesker; noen er Gorger andre er Dosere også videre. Så dette måtte jeg jo si ja til, som ung og nyutdannet skuespiller/sanger så har du jo lyst til å gjøre alt. Du er åpen for det meste. Du prøver det meste.
Hvor gammel var du på den tiden?
I 1984 …. da var jeg 28 år. Jeg hadde holdt på noen år allerede. Jeg var tidlig ferdig med skolen da jeg var 22. Så var jeg ett år i Bergen på Den Nationale Scene. Så kom jeg til Oslo og begynte på Det Norske Teatret i 1980. Jeg kom veldig raskt inn i dubbing etter at jeg kom til Oslo, men Fragglene er vel det siste jeg har gjort når det gjelder dubbing. Grunnen er at dubbing tar veldig på for stemmen og på et punkt så må du velge bort noe og heller fokusere på andre ting.
Fragglene var selvfølgelig kjempegøy å være med på, men det var liksom et prosjekt i mengden og etter det valgte jeg heller å fokuserte på stemmen.
Blir du forresten gjenkjent som stemmen til Gobo i dag?
Det vet jeg ikke …. jo det var en gang en kamerat som så på noen gamle opptak og kjente meg igjen på stemmen.
Når man ser på serien var det tydelig at de ville ha folk som kunne synge.
(Jeg spiller av «Hver en morgen, hver en dag»)
Stemmer det ja, dette er meg …. fine sanger…
Også er det store variasjoner i stilarter når det gjelder sangene.
Ja, dette er liksom litt John Denver-stil …. en skikkelig feelgood-sang.
Denne samt flere sanger ble gitt ut på et album i 1984, men kan du huske om albumet ble spilt inn separat i et lydstudio?
Jeg er ikke helt sikker, men synes å huske at vi gjorde alt som dubb. De lagde nok albumet på bakgrunn av sangene vi spilte inn til episodene. Vi var aldri så vidt jeg husker i noe eget platestudio.
Når man regner på det med rundt to til tre sanger per episode i 24 episoder kommer man opp i totalt over 50 sanger som dere spilte inn, men du som operasanger hadde vel ikke store problemer med dette?
Du vet i løpet av en lang karriere så husker man ikke alt som har blitt gjort, men jeg skjønner jo nå at det ble et stort antall sanger ut av dette.
Apropos operasanger, litt artig med Oddbjørn Tennfjord; en mannlig bassanger som gav stemme til den kvinnelige Skraphaugen.
Jo, men det er jo en mannsstemme originalt også, litt sånn blues-aktig. Jeg synes han klarte det meget bra jeg. Til tross for at han ikke er noen rockesanger. Skraphaugen har mye R&B-musikk.
Hvor lang tid vil du anta dere brukte på å spille inn alle episodene?
Jeg tror vi satte av seks uker på de episodene, vi snakker en periode på høsten ’83. Vi gjorde alt, var i studio fra morgenen og utover. Harald Mæhle lynoversatte episoder fra dag til dag…
Han gjorde det?
Ja, til tider vil jeg si at det var meget hektisk i forhold til å komme med nytt materiale. Det kom nesten på løpende bånd i det øyeblikket vi skulle spille inn episoden.
Vi kan jo kikke litt på en episode, og se nærmere på ditt samspill med Unni Bernhofts Vips. Hvor man ser særlig godt i denne episoden at det var «noe mer» mellom de to. Husker du noe om dette?
Da må jeg nesten se det igjen om jeg skal klare å erindre det. Husker ikke om det var noe vi tenkte på spesielt.
(Jeg spiller av episoden «La vannet renne»)
Åpningssekvensen:
Faren til Lars Lillo-Stenberg var stemmen til Oppfinneren …. Sprocket er vel en dvergschnauzer?
Scene 1: Gobo kommer til inngangen til Det Ytre Rom og viser at han kan hjelpe Vips med å hente Oppfinnerens paraply. Hun tør ikke gå inn og når hun ber Gobo om hjelp stormer han inn og henter den. Hun står igjen på utsiden og sukker full av beundring/forelskelse.
(Øystein humrer litt over situasjonen.)
Gobo er rask når han blir spurt. Men hun er nok definitivt forelsket i ham, det ser man jo tydelig.
Scene 2: Helt på slutten av episoden etter at paraplyen virker og vannet endelig kommer tilbake, takker Vips Gobo med å kysse ham på kinnet. Hvorpå Gobo ser i kameraet og sier «Wow!»
Litt morsomt når du faktisk tenker på situasjonen på denne måten. Det var jeg faktisk ikke klar over.
Ja, nå er det altså 30 år siden Fragglene ble vist på NRK første gang. Hvordan synes du serien holder seg i dag?
Jeg synes den virker meget moderne egentlig. Og det er vel grunnen til at den har holdt seg i 30 år, den er litt universell og figurene er bra laget. De forskjellige figurene utfyller hverandre på en god måte. De er såpass forskjellige karakterer at det er spennende å se. Det er meget menneskelig. Akkurat som Muppet Show, det er ingen tidsbegrenset humor. Det som derimot er ute er jo «Pompel og Pilt». Der har jeg problemer med å forstå handlingen!
Ja, og endelig gis serien ut på DVD
Akkurat, jeg tror det er mange som har ventet på dette. Tror jammen jeg skal kontakte Nordisk Film, vi burde kanskje få et eksemplar vi som var med på å dubbe serien. Men det jeg har tenkt litt på er jo om det egentlig er noe marked for salg av DVD lenger. Vel, det er jo tydeligvis det. Jeg tror det er samlerne som kjøper DVD og setter dem i filmhyllen sin. Det som er, er at alt går jo så fort nå, fra nyttår slutter Universal å gi ut musikk på CD-plater. Så de håndfaste mediene er mest sannsynlig på vei ut og blir sakte men sikkert borte. Men det er nok flest samlere og entusiaster som kjøper.
Problemet med å ikke ha fysisk media er jo at den dagen et album blir fjernet fra strømmetjenesten mister du det for alltid. Du sitter med en samling som ikke eksisterer lenger.
Helt enig! Som for eksempel avtaler med Spotify, der er det veldig lite å tjene for artister og opphavsmenn.
Ja, du har jo spilt inn noen plater selv.
Ja, mye av musikken min ligger allerede på Spotify, hvor det er 0,003 øre per spilling. Og nå har vi den diskusjonen angående bøker.
Ja, du er også forfatter, du har gitt ut noen bøker.
Jeg driver med krim og slikt. De snakker om å begynne med strømmetjenester for bøker, men jeg tviler på at det kommer da det er absolutt ingenting å vinne på det for forfatterne. Og så lenge det finnes e-bøker så er i grunnen det nok. Enda verre er det med pengene dine, de er jo egentlig kun et tall på en skjerm. Og hvis noen hackere gjør et skikkelig brekk er vi plutselig uten økonomi. Da er alt borte. Selv om det er behagelig å slippe penger og bare trekke kortet.
Men tilbake til Fragglene, hva er ditt engasjement i dette? Er dere bare dedikerte Fraggel-fans eller har dere involvert dere i DVD-prosessen?
Neida, vi er begge bare vanlige fans av serien som syntes at tiden var inne for å finne frem den informasjon som var mulig å fremskaffe og lage en ordentlig hjemmeside.
Ja, jeg har vært innom og tittet på den, meget bra arbeid dere har gjort der.
Takk. Det som er synd er at veldig få nordmenn vet om eller har sett seriens totalt 96 episoder fordelt over fem sesonger.
Jeg ante faktisk ikke at det var såpass mange episoder som ble laget. Det er jo egentlig synd at man ikke har oversatt resten av episodene. Vi skulle ha dubbet alle episodene vet du. Men dessverre er det ikke mulig lenger siden flere har gått bort siden den gang.
Så sant så sant. Noe du vil tilføye til slutt?
Nei, ikke annet enn at det er hyggelig å bli intervjuet om Fragglene. Det er gøy at dette lever og holder seg så godt, ingen av oss som deltok trodde dette skulle bli noe nå 30 år senere, i alle fall ikke jeg. Det er moro å se dette igjen og se at det holder seg så bra. Og det at det er laget tett opp mot den virkelige verden uten å egentlig vise det. Den episoden jeg liker best er når han fløytespilleren (red.anm. Cantus) kommer på besøk, hippien. Den synes jeg var helt fantastisk! (red.anm. Episode 18: «Trubadurene»)
Da gjenstår det bare å takke for intervjuet og ønske deg en riktig god høst.
Tusen takk og lykke til videre med hjemmesiden!